Vi er klar til at hjælpe dig!

Bestil en tid:

København
☎ +45 70 60 60 90
copenhagen[at]vivaneo.dk

Aarhus
☎ +45 86 27 76 26
aarhus[at]vivaneo.dk

Aalborg
☎ +45 (0)98 14 45 55
faurskov[at]fertilitet-ultralyd.dk

Holbæk
☎ +45 (0)59 44 13 01

Skive
☎ +45 (0)97 51 04 00
mail[at]dr-rolighed.dk

 

Vi glæder os til at høre fra dig.

Donorsæd

Under fertilitetsbehandling kan det være nødvendig å bruke en sæddonasjon. For noen mennesker, er dette den eneste måten å oppfylle drømmen om å få barn. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis:

  • En mann ikke har sæd, enten i ejakulatet eller i testiklene, eller
  • En mann har en genetisk sykdom.
  • En enslig kvinne eller et lesbisk par vil bli gravid.

Donor forklaring – slik har vi her på klinikken valgt å kategorisere mulighetene:

Anonym donorsæd: grunnleggende opplysninger (øyefarge, hårfarge, høyde, vekt)

Anonym pluss donorsæd: grunnleggende opplysninger + blodtype og yrke/utdannelse

Åpen donorsæd: som anonym pluss og med mulighet for identitet (man må selv undersøke med sædbankene)

Sædbankene er forskjellige og det kan være forskjell på hva de definerer som identitet, og om det vil være mulighet for kontakt med donor senere i barnets liv.

Fem viktige spørsmål om valg av donor og det å få et donorbarn

1. Ønsker du åpen, anonym pluss eller anonym donor?

Det er helt opp til deg. Ingenting er mer riktig enn noe annet, heller ikke selv om det er tegn som tyder på at stadig flere, spesielt i Danmark, ønsker åpen donor. Vårt råd er å gjøre det som føles riktig for deg og for din partner, i de aller fleste tilfeller vil dette også være det beste for barnet. Det er derfor viktig å sette seg inn i valgmulighetene og ta stilling til dette spørsmålet.

Når vi spør enslige kvinner og lesbiske par om deres valg, kan vi se at de fleste velger åpen donor. Dette gjelder særlig her i Norden, hvor det er stor åpenhet rundt forskjellige familieformer. Det handler ofte om at kvinnene ikke vil begrense barnet. Noen enslige kvinner vil kanskje komme med argumentet: "Når jeg ikke kan gi barnet en far, så kan jeg gi det en åpen donor." Vi ser også at flere heterofile par velger åpen donor enn tidligere, sannsynligvis på en grunn av generelt større åpenhet i samfunnet. 

Andre velger anonym pluss eller anonym donor fordi de ønsker å ta ansvaret for barnet (på barnets vegne), og dermed ikke bare overlate et eventuelt valg til barnet om å få vite mer senere i livet. 

Det er også et annet sentralt spørsmål som har betydning for valg av donor. For hva betyr det å velge en åpen donor? En åpen donor er et vidt begrep. I loven står det ikke noe om at barnet har rett til å møte sin donor når det fyller 18 år, men det har rett til å kjenne identiteten. Dette reiser et nytt spørsmål. Hva dekkes av begrepet identitet? Er det et navn, en adresse eller bare opplysninger om ham? Vi vet det ikke, da sædbankene tilbyr forskjellige definisjoner.

I Danmark har vi hatt åpen donor siden 2007, det vil si at de eldste donorbarna ikke er fylt 18 år ennå. Derfor vet vi ikke hvordan sædbankene vil håndtere spørsmålet. For noen er det derfor mer attraktivt å velge en anonym pluss eller anonym donor, utelukkende av den årsaken at historien er betydelig enklere å fortelle til barnet. Svaret lyder ikke: "Vi får se hva du kan få vite når du fyller 18 år." Ved anonym pluss eller anonym donor vet vi i dag nøyaktig hvilke opplysninger barnet kan få. 

I mange kulturer (spesielt i utlandet) er det ikke velansett å få et donorbarn. Derfor opplever vi kvinner og par som velger anonym donor fordi deres utgangspunkt er at de verken vil fortelle barnet eller omverdenen, hvordan barnet er blitt til.

2. Hva vil du selv ta stilling til og hva vil du overlate til klinikken?

Et viktig forhold du eller dere må vurderer er: Hva vil du/dere selv ta stilling til? For noen er det svært viktig å ta kontroll over alle valg. Noen ønsker at donor har lyst hår og blå øyne. Andre er mer opptatt av at donor har samme verdier, livssyn og interesser. Mens det for andre ikke er viktig å styre dette selv. 

De fleste har likevel ett eller flere ønsker, og det er det ingenting galt med. Det er likevel viktig å understreke at vi ikke kan gi garantier. Selv om donor f.eks. har blå øyne, vil klinikken aldri kunne garantere at barnet også får blå øyne. 

Hvis du/dere bare har et ønske om lyst hår og blå øyne, kan klinikken velge en donor som har dette. I tilfeller hvor vi velger donor, har vi ikke flere opplysninger enn det du/dere har fått oppgitt. Vi kjenner ikke til donor, det er utelukkende sædbankene som håndterer dette.

3. Hvordan skal du/dere forholde dere til eventuelle arvelige sykdommer hos en donor?

Vi har alle sammen genfeil. Det gjelder også en donor. Selv om han er screenet og testet for mange sykdommer, kan vi selvfølgelig ikke garantere noe. Men generelt er barnet bedre stilt enn de fleste barn som blir til på naturlig måte, nettopp fordi donor er screenet og testet. I mange tilfeller har donor levert donorsæd til andre barn tidligere, og her vil vi bli orientert hvis donor f.eks. er i karantene mens man undersøker om en innberettet misdannelse eller sykdom hos et barn, kan føres tilbake til donor. 

4. Drømmer du om mer enn ett barn?

Vi får ofte spørsmål om hvor mye donorsæd man bør kjøpe. Dette er vanskelig å gi råd om, for det kan vi ikke vite. Et viktig spørsmål som er viktig å vurdere tidlig i prosessen er likevel spørsmålet om helsøsken. Ønsker dere mer enn ett barn? Er det i så fall viktig at det er samme donor? Dette vil være avgjørende for hvor vi donorsæd du /dere bør kjøpe eller reservere. Dette gjelder både ved åpen, anonym pluss og anonym donor. 

5. Hvordan vil du/dere fortelle barnet at det er et donorbarn? 

Hva har du/dere egentlig tenkt å si til barnet? Når vil du/dere fortelle det? Hvordan vil du/dere si det? Vi anbefaler at du eller dere allerede når dere velge å få et donorbarn gjør dere opp tanker om barnets historie.

Vi ser at noen tar det som det kommer, noen planlegger noe de vil si, mens andre velger å skrive dagbok fra den første tanken til de står med et barn i armene. Denne dagboken blir senere en gave til barnet. 

Fordelen for lesbiske og enslige kvinner er at barnet selv vil fortelle når det er klar for å få svar. En to-åring vil kanskje spørre "Hvor er faren min?" Her handler det bare om å være klar. Når barnet er 5 år, spør det kanskje igjen. Vi møter på enkelte som forteller det helt fra barna er spedbarn.

Og glem ikke … et donorbarn er virkelig et ønskebarn. Det har vært ønsket lenge før det ble til. Det er et aktivt valg. Det er ønsket av moren, det er ønsket av en medmor eller far. Og det er ønsket av donor. Det er en stor gave, også å få fortalt senere i livet!

Tre gode råd til deg som ønsker å bruke donorsæd.

Jordmor Julia Buus Nicholson gir sine tre beste råd til deg som ønsker å benytte donorsæd.

1. Lytt til magefølelsen

Valg om donor må føles riktig. Det finnes ikke noe som er rett og feil. Hvis det føles riktig for deg/dere, er det nok også riktig. 

2. Åpenhet og ærlighet er det viktigste

Det er viktig at du er ærlig overfor barnet og at du forteller sannheten. Fortell sannheten helt fra barnet er lite og ikke først når det er 15 år. All forskning viser at det er betydelig enklere for barnet å håndtere sannheten, enn å få opplevelsen av at det er et tabu å være donorbarn. For enslige og lesbiske kvinner gir det seg selv, men for heterofile par er det noe man aktivt må forholde seg til. 

En ting er å være ærlig overfor barnet, noe annet er hva man sier til omgivelsene. Hva sier en enslig kvinne når hun f.eks. bor i en liten bygd i Nord-Norge med sin lille sønn på 2 år? Endrer hun historien sin avhengig av hvordan hun tror at hun blir møtt: "Det var en mann jeg møtte, men det ble ikke noe?" Eller sier hun: "Jeg har vært i Danmark for å få donorsæd?" 

Hvis hun forteller sannheten til barnet og omverdenen og viser at hun er komfortabel med beslutningen, vil barnet også få en opplevelse av at det er greit, og vil ha visshet om at det ikke er noe feil ved å være donorbarn.

3. Tenk på barnet 

Sett alltid barnet foran dine/deres egne behov. Tenk på hvordan du tror barnet vil reagere i takt med at det vokser opp.  

Hvordan foregår fertilitetsbehandling med sæddonasjon?

1. Detaljert undersøkelse av donorsæd og donor

Sæddonorer blir veldig grundig undersøkt. Det krever omfattende undersøkelser av sæd, blod og urin for å bli godkjent som en sæddonor.

I tillegg til den vanlige bestemmelsen av sædparametrene, testes blod, sæd og urinprøver fra donoren også for smittsomme og seksuelt overførbare sykdommer hver gang en donasjon blir gjort. Hvis sædkvaliteten oppfyller WHOs retningslinjer for sæddonorer, blir sæden deretter fryst (cryopreservering). 

Imidlertid holdes donorprøver i karantene i seks måneder før de frigjøres for befruktning. Etter 180 dagers karantene blir en blodprøve fra donoren testet for smittsomme og seksuelt overførte sykdommer igjen, og prøvene blir endelig gitt ut for salg dersom serologien er normal.

2. Avtalefestet forpliktelse

Personer som ønsker et barn, må først informeres av en lege med hensyn til de medisinske, juridiske og sosiale problemene i forbindelse med sæddonasjon. De inngår deretter en skriftlig avtale med legen. Dette styrer rettighetene og forpliktelsene til alle involverte parter. 

I tillegg blir det ofte inngått en rettsgyldig kontrakt, som i hovedsak beskytter rettighetene til barnet som er født som følge av denne befruktningen.

En skriftlig avtale inngås også med sædbanken.

3. Valg av egnet sæddonor

Par som gjennomgår fertilitetsbehandling, kan deretter velge en passende sæddonor i henhold til ulike kriterier – inkludert:

  • hårfarge,
  • øyenfarge og
  • høyde

Parene kan vanligvis se på sædbankenes nettkataloger selv for å finne en sæddonor med de ønskede egenskapene. Alternativt kan sædbankene velge ønsket donor hvis ønskelig.

4. Befruktning av eggene med donert sæd

Kvinnens egg befruktes med den donerte sæden. Dette gjøres enten gjennom

  • heterolog inseminasjon, 
  • Heterolog in vitro-fertilisering (IVF) eller 
  • heterolog intracytoplasmisk sperminjeksjon (ICSI). 

Metoden som brukes bør avklares med legen.

Hvem kommer sæddonasjonen fra?

Sæddonasjoner kommer vanligvis fra en sædbank, hvor de vanligvis lagres fryst (cryopreservering). 

Sæddonorene er på forhånd nøye utvalgt av sædbankene. For eksempel må de være

  • mellom 18 og 38 år gammel
  • helt friske både fysisk og mentalt – så de må ikke ha smittsomme sykdommer eller arvelige sykdommer i familien – og
  • ha optimal sædkvalitet, samt høyt antall sædceller.

Sæddonorene får kompensasjon for sine donasjoner.

Hva er alternativene for sæddonasjon?

Hvis du får fertilitetsbehandling ved hjelp av donorsæd, er det flere alternativer tilgjengelig for deg: 

  • Du kan la oss velge en donor for deg basert på dine ønsker om øyenfarge, hårfarge og høyde. Vi vil gjøre vårt ytterste for å imøtekomme dine ønsker, men vi kan ikke garantere noe.
  • Du kan kjøpe donorsæd gjennom klinikken vår basert på dine ønsker om øyenfarge, hårfarge og høyde. Du vil bli garantert dine ønsker, og sæden vil være klar når du kommer inn for inseminering. Du kan kjøpe donorsæd selv og velge mellom forskjellige egenskaper. Følgende er lenker til sædbanker vi jobber med: 
  1. www.europeanspermbank.com
  2. www.cryosinternational.com
  3. www.sellmerdiers.com 

Har du en kjent sæddonor?

Hvis du vil bruke din egen eller en kjent donor (som ikke er partner) til behandling hos VivaNeo, vil den kjente donoren bli underlagt Sundhedsstyrelsens praksis og rettslige krav til screening gjennom intervju, fysisk undersøkelse og blodprøver samt svaber for visse smittsomme sykdommer.

Vi behøver, at den kjente donors eventuelt faste partner skriver under på, at hun/han kjenner till, at den kjente donors sæd anvendes til fertilitetsbehandling.

Risiko ved sæddonasjon

Risikoene ved sæddonasjon vil bli forklart for deg individuelt av en lege som en del av konsultasjonen din. For kvinner er imidlertid risikoen for inseminasjon så vel som IVF og ICSI det samme som om eggene hennes befruktes av partnerens sæd. Mulige infeksjonsrisikoer unngås i stor grad med de nevnte tiltakene.

Andre interessante emner for dig

hInteresante emner

Inseminasjon

IVF

ICSI

Praktisk informasjon

 

 

Vi står klar til å hjelpe deg!

Du er velkommen til å kontakte oss!

Åpningstider:

Bestil en tid:

VivaNeo Stork København
☎ +45 70 60 60 90
copenhagen[at]vivaneo.dk

VivaNeo Ciconia Aarhus
☎ +45 86 27 76 26
aarhus[at]vivaneo.dk

Aalborg
☎ +45 98 14 45 55
faurskov[at]fertilitet-ultralyd.dk

Holbæk
☎ +45 59 44 13 01

Skive
☎ +45 97 51 04 00
mail[at]dr-rolighed.dk

 

Vi ser frem til å høre fra deg!